Det Norske Akademis Ordbok

maroder

maroder 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLmarodert, marodre
nøytrum
marodert
flertall
marodre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[maro:´dər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk marode, grunnbetydning 'uten evne til å delta i marsj, krig', opprinnelig brukt under trettiårskrigen for å karakterisere en syk eller såret soldat som plyndrer, til fransk maraud 'skurk, slyngel'; jf. marodere, marodør; jf. engelsk marauder
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig
 uten evne til å arbeide
; utmattet
; avkreftet
SITATER
  • han laa lam og maroder paa ottende aaret og var som et ingenting
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 11 1915)
  • [han var] utgammel og maroder etter de to hardeste vintrene i manns minne
     (Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)
  • Ingrid var blitt støl og maroder av både syklingen og hvilingen
     (Roy Jacobsen Rigels øyne 57 2017)