Det Norske Akademis Ordbok

marodør

marodør 
substantiv
BØYNINGen; marodøren, marodører
UTTALE[marodø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk maraudeur; se marodere og suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 soldat som (under påskudd av å være utmattet) blir liggende etter sin avdeling for å stjele og plyndre
SITATER
  • aha, skrek Burns op til ham. Er det marodørerne som er ute og går
     (Øvre Richter Frich De sorte gribbe (1914) 116)
  • området [ble] heimsøkt av en masse røvere og marodører
     (Trygve Width Eventyrlyst 215–216 1944)