Det Norske Akademis Ordbok

marodere

marodere 
verb
MODERAT BOKMÅLmaroderte, marodert, marodering
preteritum
maroderte
perfektum partisipp
marodert
verbalsubstantiv
marodering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[marode:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk marodieren, fra fransk marauder 'plyndre'; jf. maroder
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold, om soldat
 ligge etter sin avdeling under marsj for å streife rundt og plyndre
SITAT
  • en splinterny og maroderende kroat-revy, hvorved dit Norges agerspirer dødes
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 198)
     | jf. revy