marki
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; markien, markier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
markien
ubestemt form flertall
markier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[marki:´]
BETYDNING OG BRUK
i Frankrike, Italia, Portugal og Spania
tittel for adelsmann med rang mellom hertug og greve
SITATER
-
friherrer og marquier
-
i denne parc Watteau sværmer forelskede hyrder og hyrdinder, markier og markiser, galante abbéer og hele maskekomediens forfløine flok