Det Norske Akademis Ordbok

mantling

mantling 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; mantlingen, mantlinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mantlingen
ubestemt form flertall
mantlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma`ntliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til mantle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
teknikk
 det å mantle(s)
2 
teknikk
 dekke eller lag som tjener til mantel