Det Norske Akademis Ordbok

manninne

manninne 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; manninnen, manninner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
manninnen
ubestemt form flertall
manninner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mani`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av mann med suffikset -inne
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk, foreldet eller spøkefullt
 kvinne
SITATER
  • hun [kvinnen, Eva] skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt
     (1 Mos 2,23; 2011: kvinne)
  • uden svage øine og stærk familjefølelse kunde ingen mand tænkes at gaa til ægteskab med den mandinde
     (Amalie Pettersen Pettersens 140 1911)