mannbjørn
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd mann
BETYDNING OG BRUK
1
bjørn som angriper mennesker
2
i folketro
menneske i bjørneham
| jf. varulv
SITAT
-
en slik omskapt mann ble kalt mannbjørn, og i jakttradisjonen var det de aller største og verste skadebjørner som vanlige kuler og våpen ikke beit på