Det Norske Akademis Ordbok

varulv

varulv 
substantiv
UTTALE[va:`rulv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk warwulf, grunnbetydning 'manneulv'; første ledd samme ord som norrønt verr 'mann'; jf. tysk Werwolf, engelsk werewolf
BETYDNING OG BRUK
1 
i folketro
 menneske som er omskapt eller som kan skape seg om til en ulv
SITATER
  • du skal vide, jeg er varulv om natten
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 47)
  • bedst der var fyldt jord i [graven] paany, kunde der om morgenen være et bundløst lidet hul som efter varulv
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 83)
  • han beveget seg rykkvis og likevel omhyggelig, vaktsomt, som en varulv
     (Elin Brodin De vises sten 238 1989)
  • troen på varulver går igjen over store deler av jorden
     (Marianne Egeland Hvem bestemmer over livet? 303 2000)
  • varulven er forestillingen om gale, morderiske mennesker i ulveham
     (Frank Rossavik Ulv? Ulv! 29 2021)
1.1 
overført, sjelden
 brutal, råbarket mann
SITAT
  • det er Blücher, den gamle varulv
     (Alexander L. Kielland Novelletter 139 1879)
2 
historie
 medlem av nazistisk sabotasjeorganisasjon på slutten av og etter annen verdenskrig