Det Norske Akademis Ordbok

manisk

manisk 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmanisk
nøytrum
manisk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma:´nisk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av mani med suffikset -isk
BETYDNING OG BRUK
psykologi, psykiatri
 som skyldes, har karakter av, minner om mani
SITATER
  • det, som sinssykelæren kaller en manisk tilstand
     (Anathon Aall Psykologi 257 1926)
  • hun er inne i en manisk stemningsbølge
     (Bergljot Hobæk Haff Raset 225 1956)
1.1 
om person
 som lider av mani
SITAT
  • bipolar lidelse er en psykisk sykdom der man i perioder er deprimert og i andre perioder er uvanlig oppstemt og energisk, altså manisk
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Jenteboka 200 2019)
i dagligtale
 (sterkt) overdrevet
SITATER
  • jeg [synes] den maniske bruken av svenske artister i alle underholdningsprogrammer virker helt meningsløs
     (Dagbladet 1968/206/12/5)
  • jeg har blitt manisk opptatt av flora og fauna
     (Erlend Loe Doppler 34 2004)
  • på meg virket den maniske uroen hennes som en tvangsnevrose
     (Tom Egeland Lasaruseffekten 167 2017)
2.1 
om levende vesen
 altfor aktiv
; masete
SITATER
  • han er jenteredd og jentesulten. Han er en manisk svekling, en flykter
     (Dagbladet 1970/259/5/7)
  • jeg lød som en manisk kråke, skingrende og selvtilfreds
     (Nina Lykke Full spredning 32 2019)