Det Norske Akademis Ordbok

mani

mani 
substantiv
BØYNINGen; manien, manier
UTTALE[mani:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk mania 'raseri'
BETYDNING OG BRUK
psykiatri, medisin
 unormal, sykelig oppstemthet
 | til forskjell fra depresjon
SITAT
  • bipolar lidelse er en sykdom kjennetegnet av perioder med endret stemningsleie, som mani og depresjon
     (Stavanger Aftenblad 15.12.2014/11)
i dagligtale
 sterk, nesten sykelig tilbøyelighet
; lidenskap
EKSEMPEL
  • frimerkesamling er blitt den rene mani hos ham
SITATER
  • statistikkene … var nu engang dr. Semmelweis’ mani
     (Jens Bjørneboe Semmelweis 66 1968)
  • mamma har tatt fram kryssordet, det har blitt en mani
     (Trude Marstein Så mye hadde jeg 64 2018)
UTTRYKK
ha en (ren/sann) mani for
  • [bjørnen] har en ren mani for at øve hærverk paa slige ting
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 136 1903)
  • du har en mani for at gjøre livet vanskelig
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 292 1919)