Det Norske Akademis Ordbok

maning

Likt stavede oppslagsord
maning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; maningen, maninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
maningen
ubestemt form flertall
maninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma:`niŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til mane, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å mane(s)
2 
(alvorlig) advarsel, påminnelse
; formaning
SITAT
  • hun hadde tat hans haandtryk for en maning at hun maatte holde sig modig
     (Sigrid Undset Husfrue 449 1921)