Det Norske Akademis Ordbok

manøvrere

manøvrere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmanøvrerte, manøvrert, manøvrering
preteritum
manøvrerte
perfektum partisipp
manøvrert
verbalsubstantiv
manøvrering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[manøvre:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk manœuvrer; jf. manøver
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
militærvesen
 gjennomføre manøver(e) (med)
2 
(bevege og) styre ved bruk av maskin, seil, årer, ratt eller annet styringsmiddel
2.1 
(med besvær) lempe eller flytte noe til et bestemt sted
; buksere
2.2 
med skifte av subjekt
2.3 
muntlig, spøkefullt
 bevege seg (på en behendig, forsiktig måte, for å gå klar av noe e.l.)
2.4 
IT, overført
 operere digital enhet, program e.l.
3 
muntlig
 bruke manøvrer
; gå frem med forsiktighet, list eller underfundighet (for å oppnå eller unngå noe)
3.1 
med objekt
 oppnå, få i stand ved manøvere
1 
militærvesen
 gjennomføre manøver(e) (med)
EKSEMPEL
  • manøvrere med store troppemasser
2 
(bevege og) styre ved bruk av maskin, seil, årer, ratt eller annet styringsmiddel
EKSEMPLER
  • manøvrere et fartøy, et fly
  • manøvrere bilen inn i oppkjørselen
SITATER
  • man gikk ombord i en snekke som ble manøvrert i land ved en vaier festet til en løpestreng
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • dette var som havet, stort og vilt og uten stjerner å manøvrere etter
     (Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
UTTRYKK
manøvrere seilene
sjøfart
 gjøre nødvendige forandringer i seilføring eller seilenes stilling
2.1 
(med besvær) lempe eller flytte noe til et bestemt sted
; buksere
EKSEMPEL
  • manøvrere en jernbjelke på plass
SITATER
  • [Christian Krohg] var stor og tung og ikke så lett å manøvrere på knausene
     (Eli Krog Lek med minner 114 1966)
  • noen forsøker å manøvrere en kontrabass gjennom trengselen
     (Olav Angell Snapshots LBK 1994)
2.2 
med skifte av subjekt
EKSEMPEL
  • fartøyet kunne vanskelig manøvrere i det trange farvannet
2.3 
muntlig, spøkefullt
 bevege seg (på en behendig, forsiktig måte, for å gå klar av noe e.l.)
SITATER
  • [han hadde] vrikket og vendt paa sig og manøvreret saa behændig han var istand til, forat ikke hans fillede bagdel … skulde blive synlig
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 67 1903)
  • tenk å måtte manøvrere seg bort til bankskranken med disse posene
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
2.4 
IT, overført
 operere digital enhet, program e.l.
 | jf. navigere
SITAT
  • lære seg å manøvrere på det lille tastaturet [på mobiltelefonen]
     (Marte Spurkland Pappas runer 9 2019)
3 
muntlig
 bruke manøvrer
; gå frem med forsiktighet, list eller underfundighet (for å oppnå eller unngå noe)
SITAT
  • livets store kunst er nætop den at balancere, at manøvrere
     (Bjørnstjerne Bjørnson Det ny system 157 1879)
3.1 
med objekt
 oppnå, få i stand ved manøvere
EKSEMPEL
  • han fikk manøvrert det slik at jeg ble alene om utgiftene
SITATER
  • [han fikk] i det længste se til at manøvrere sig fra sammenstød
     (Jonas Lie Rutland 116 1880)
     | ved forsiktig opptreden prøve å unngå
  • han forsøker vel ikke å manøvrere seg inn i en posisjon hvorfra han kan få et grep om det hele så snart vi er borte?
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)