manøver
substantiv
UTTALE[manø:´vər]
ETYMOLOGI
fra fransk manœuvre, av senlatin manuopera 'manuelt arbeid' (særlig i betydning 'leilendings pliktarbeid'), til latin manus 'hånd' og opera 'arbeid'
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen
troppeavdelings, flåteavdelings bevegelse for å nå et
taktisk eller strategisk mål
EKSEMPEL
-
foreta en omgående manøver
1.1
(større) krigsøvelse med hær- eller flåtestyrker
| jf. feltmanøver, flåtemanøver
SITAT
-
officererne kom lige fra en manøvre eller marsch
2
bevegelse av fartøy eller kjøretøy foretatt med styreapparat
for å forandre retning eller fart
EKSEMPEL
-
bare en rask manøver fra sjåføren hindret sammenstøt med den parkerte bilen
SITAT
-
en foreløbig manøvre for at klare dampskibet fra moringen
3
overført
overraskende inngrep i en situasjon for å utnytte den
til egen fordel
; knep
EKSEMPLER
-
en listig manøver
-
sjofle manøvrer
SITATER
-
var det knep? Mente han at gjøre sit fjæld betydningsfuldere ved den manøvre
-
ikke så å forstå at han ikke hadde gjennomskuet hennes lille manøver
4
litterært
gestus
; kroppsbevegelse
SITATER
-
hun har sett hans lille manøver med jakkeermet
-
han så advokat Mynte gjøre en mystisk manøver med munnen
UTTRYKK
Heimlichs manøver
(etter engelsk Heimlich maneuver, etter den amerikanske kirurgen Henry Heimlich (1920–2016),
som først beskrev metoden i 1974)
metode for å fjerne fremmedlegemer fra luftveiene, hvor
man står bak pasienten, legger armene rundt øvre del av magen og trykker
raskt inn
; bukstøt
-
utfør Heimlichs manøver dersom pasienten står oppreist(Adresseavisen 26.06.2007/48)