Det Norske Akademis Ordbok

malurt

malurt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma:`lurt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt malurt, første ledd mǫlr (genitiv malar) 'møll', grunnbetydning 'urt mot møll'; jf. vermut
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 plante i slekten malurt
 | jf. markmalurt, strandmalurt, burot, estragon
UTTRYKK
ekte malurt
aromatisk plante med fjærdelte, silkelodne blad og lysegule blomster i mange små kurver
 | vitenskapelig navn Artemisia absinthium
norsk malurt
flerårig plante med grønne, fjærdelte blad og få, runde kurver med gule blomster
 | vitenskapelig navn Artemisia norvegica
2 
botanikk
 slekt i kurvplantefamilien av urter med fjærdelte eller hele blad og små, nikkende kurver i risformet klase
 | vitenskapelig navn Artemisia
3 
overført
 bitre, gledesdrepende tanker, ytringer
; malurtdråper
SITATER
  • bland ei malurt i din nektardrik
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 216)
  • min vin er dømt, den smager mig som fusel, som bitter gift og malurt i mit svælg!
     (Olaf Bull Digte 78 1909)
UTTRYKK
helle/dryppe malurt i noens beger
forbitre gleden for noen
  • [nordmenns] passivitet under krigen [i 1864] har gydt frisk malurt i dette smædedigt [Brand]
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 135)
  • Vigdis blander litt malurt i begeret ved å trekke frem det anspente forholdet mellom studentene og lokalbefolkningen
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)