malt - Det Norske Akademis ordbok

malt

substantiv

BØYNINGet / en▵; maltet / malten▵

genus

nøytrum / maskulinum▵

ubestemt artikkel

et / en▵

bestemt form entall

maltet / malten▵

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[malt]

ETYMOLOGI

av norrønt malt; i denne betydningen forkortet form av maltwhisky

BETYDNING OG BRUK

spiret korn (især bygg) brukt som råstoff ved ølbrygging og fremstilling av enkelte typer brennevin, især whisky

SITATER

i det gamle horn de heldte den færske drik af fremmed malt

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 66)
50 kilos sekker med malt

(Morten Jørgensen Sennepslegionen 208 1987)

muntlig

maltwhisky

SITAT

hele bakveggen [var] dekket av sjeldne og dyre merkeflasker, særlig skotsk malt

(Morten Jørgensen Kongen av København 142 1997)