maksime
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; maksimen, maksimer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
maksimen
ubestemt form flertall
maksimer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[maksi:`mə]
ETYMOLOGI
fra fransk maxime, av middelalderlatin maxima (regula,
sententia) 'den største, viktigste (regel,
læresetning)'
BETYDNING OG BRUK
litterært
subjektiv grunnsetning
; moralsk leveregel
SITATER
-
revolutionernes maxime: Hjælp dig selv, saa hjælper dig Gud(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,4 304)
-
maksimen om å forandre for å bevare. Dvs. å møte utfordringene aktivt
-
«Å lytte nøye og å svare godt er den høyeste perfeksjon man kan oppnå i kunsten å konversere.» Følges denne maksimen, er suksess i selskapslivet innen rekkevidde(Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
-
den franske revolusjonens maksime om liberté, égalité, fraternité(Helene Uri Hvem sa hva? 203 2018)