Det Norske Akademis Ordbok

mak

mak 
substantiv
UTTALE[ma:k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt mak 'gjøremål, forretning; værelse', fra middelnedertysk gemak, mak 'ro, bekvemmelighet, makelighet; værelse, avlukke, avtrede'; beslektet med make
BETYDNING OG BRUK
1 
UTTRYKK
i mak
 | i ro og mak
uten anstrengende hastverk
; rolig
; langsomt
  • solhvite skyer, som driver for vinden i sommerlig mak
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 43 1919)
     | jf. maksvær, umak
  • vi jægere … griper os selv i overstadig glæde over en mislykket lôs og over at pus i ro og mâk kan nyde sin siesta borte i stubmarken
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 166 1923)
  • [fienden] gav sig gode stunder, rykket i mak efter
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 25 1926)
  • partene [i lønnsoppgjøret] skal sitte sammen i et utvalg og se på det i ro og mak
     (VG 02.05.1990/3/1)
sette seg til maks
sjelden
 sette seg avslappet ned
  • [han] havde sat sig tilmags paa et trin i brandstigen
     (Jonas Lie Dyre Rein 51 1896)
2 
foreldet
 makelighet
; passivitet
; uvirksomhet
SITAT
  • de arme, vee!… af vellyst, mag og magt fortryllte
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 578)