majorinne
substantiv
BØYNINGen; majorinnen, majorinner 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
majorinnen
ubestemt form flertall
majorinner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[majori`n:ə]
BETYDNING OG BRUK
foreldet
en majors kone
SITAT
-
majorinden og procuratormadamen vilde først ikke reise til det gjæstebud, og da troede amtsphysicus Müller og hans kone, de heller ikke vilde