magnificat
substantiv
BØYNINGet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[magni:´fikat]
ETYMOLOGI
fra latin magnificat, 3. person entall presens av magnificare 'sette høyt, opphøye'; ordet innleder den såkalte
Marias lovsang: magnificat anima mea Dominum 'min sjel opphøyer Herren'
BETYDNING OG BRUK