Det Norske Akademis Ordbok

magnetisme

magnetisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; magnetismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
magnetismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[maŋneti´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av magnet med suffikset -isme; jf. fransk magnétisme
BETYDNING OG BRUK
1 
fysikk
 fenomen (naturkraft) som viser seg ved at noen materialer og gjenstander fysisk kan tiltrekke (eller frastøte) jern og visse andre metaller, og som skyldes vekselvirkning mellom elektriske ladninger i bevegelse
SITATER
  • almindelig jern, f. eks. i en dynamos magnetpoler, som engang har vært magnetisert, beholder en liten rest av magnetisme, som man betegner remanent magnetisme
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 142 1943)
  • en ukjent magnetisme eller gravitasjonskraft
     (Tor Ulven Avløsning 19 1993)
2 
fysikk
 evne til fysisk å tiltrekke (eller frastøte) noe ved hjelp av denne kraften
EKSEMPEL
  • bløtt jern blir lett magnetisk, men mister raskt magnetismen igjen
3 
medisin, alternativmedisin
 behandlingsform hvor pasienten anbringes i et magnetfelt
 | jf. magnetterapi
4 
kraft som etter tidligere antagelse skulle finnes i dyriske organismer, særlig menneskeorganismen, og som skulle kunne overføres på andre mennesker ved stryking med hånden
; animalsk magnetisme
; dyrisk magnetisme
 | jf. mesmerisme
SITATER
  • disse forelæsninger [i kjemi] vare formedelst det lys, som imidlertid var bleven udbredt over elektricitet, galvanisme, magnetisme, og flere andre af naturlærens forhenværende natsider … yderst interessante
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 149)
  • av andre spørsmål [som opptok vitenskapsmannen] nevner jeg i fleng dyrisk magnetisme, forandringer i cider, blekning, ønskekvisten, meteoritter, gobelinvevning og farvning
     (Ellen Gleditsch Antoine Laurent Lavoisier 17 1956)
  • doktor Delerme, som behandlet ham [B.B.] med elektrisk induksjon, magnetisme og gud vet hva
     (B.A. Bjørnson-Langen Aulestad tur-retur 73 1981)