mesmerisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mesmerismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mesmerismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mesməri´smə]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -isme av etternavnet til den tyske legen Franz Anton Mesmer (1734–1815), som forkynte en egen helselære basert på tanken
om såkalt «dyrisk magnetisme»
BETYDNING OG BRUK
lære om tenkt vekselvirkning mellom levende (organiske)
vesener ved dyrisk magnetisme
; antatt helbredelsesmetode (ved sjelelig og legemlig påvirkning)
bygd på denne læren
| jf. healing
SITATER
-
den nye mesmerisme og det sværmerie, den var paa veien til at udbrede(Morgenbladet 11.02.1824/2/1)
-
store helbredelsessystemer som ble utviklet i forrige århundre – homøopati, frenologi og mesmerisme