Det Norske Akademis Ordbok

magnetitt

magnetitt 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; magnetitten, magnetitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
magnetitten
ubestemt form flertall
magnetitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[maŋnəti´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av magnet og suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
 sterkt magnetisk mineral som består av jernoksid (72 % jern)
; magnetjernstein
 | kjemisk sammensetning Fe3O4