toastmaster
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; toastmasteren, toastmastere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
toastmasteren
ubestemt form flertall
toastmastere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tåo´stmastər]
BETYDNING OG BRUK
person som introduserer (skål)talerne under festmiddag
EKSEMPEL
-
være toastmaster i et bryllup
SITATER
-
han var en utmerket toastmaster(Tidens Tegn 1933/117/4/7)
-
toastmasteren har ansvaret for talenes rekkefølge, i tillegg til å introdusere talerne(Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
-
den berusede toastmasteren gikk i surr med talelisten(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)