Det Norske Akademis Ordbok

løygang

løygang 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[løi´gaŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter nedertysk leiwagen, til nederlandsk luiwagen; første ledd jf. middelnedertysk leiden 'føre, lede'; annet ledd jf. gang
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 tverrskips stang, skinne, bøyle som et skjøts blokk glir på under bauting
SITATER
  • han løste febrilsk jolletauet fra løigangen
     (Arne Skouen Gymnasiast 42 1932)
  • fokken går på løygang
     (Seilas 1976/nr. 10/23)
  • en bred løygang for storseilhaling deler cockpiten
     (Seilas 1977/nr. 10/42)