løy - Det Norske Akademis ordbok

løy

adjektiv

MODERAT BOKMÅLløyt

nøytrum

løyt

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[løi]

ETYMOLOGI

fra middelnedertysk loi, loie, av uviss opprinnelse

BETYDNING OG BRUK

om vind og vær

med liten kraft

; svak

; rolig

; laber

| til forskjell fra frisk; jf. løye

SITATER

pyt! Løit veir og god baad

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,7 98)
løi bris af nord

(Otto Sverdrup Nyt Land II 295 1903)
[fartøyet hadde] bautet og krydset i løi og kontrari vind

(Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 203)

UTTRYKK

være løy på roret

om fartøy

tilbøyelig til å falle av fra vinden

; avfeldig

nå sjelden

doven

; makelig

; slapp

; kraftløs

SITATER

Storthinget … bruger en løi og eftergivende politik

(Arne Garborg Mogning og manndom I 125 (1880))
vi har været for løje i vor tid; nu er [de unge] lidt for skarpe

(Bjørnstjerne Bjørnson Det ny system 177 1879)
[fisken] er løi til at bide

(Jens Andreas Friis Tilfjelds i ferierne 154 1876)
[Welhaven] er bleven «løiere»

(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 193)

UTTRYKK

være løy i tjenesten

særlig militærvesen

være slapp, uinteressert