Det Norske Akademis Ordbok

løftning

løftning 
substantiv
BØYNINGen; løftningen, løftninger
UTTALE[lø`ftniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til løfte, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å løfte(s)
SITAT
2 
begeistring
; løftelse
SITATER
  • aldrig svulmer der en løftning af et regnestykkes drøftning
     (Henrik Ibsen Digte 161 1875)
  • i femti år … har denne [skuespill]kunst skjenket mig berikelse og lykke, løftning, henrykkelse
     (Vilhelm Dybwad Glade minner fra spredte år 129 1950)