Det Norske Akademis Ordbok

lystre

Likt stavede oppslagsord
lystre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlystret, lystret, lystring
preteritum
lystret
perfektum partisipp
lystret
verbalsubstantiv
lystring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ly`strə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk lūsteren, nedertysk lūstern; beslektet med lyd og lyde
BETYDNING OG BRUK
1 
(ubetinget) rette seg etter en annen persons vilje, befaling
; adlyde
EKSEMPLER
  • lystre blindt
  • lystre ordre
  • lære å lystre
  • du har å lystre!
  • hunden lystrer eieren
SITATER
  • [sverg] at I vil lystre hvert mit vink
     (Henrik Ibsen Catilina 78 1875)
  • når jeg forbyder dig noget, så har du at lystre
     (Henrik Ibsen En folkefiende 77 1882)
  • [jeg har] lystret min konge
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 161 1872)
  • barna lystret ham ikke, i alle fall ikke i kveld
     (Mattis Øybø Alle ting skinner LBK 2003)
  • [hunden] Lyra lystrer på ordet «kom»
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
  • vi ville lært oss å lystre hvert minste vink fra de voksne, de eldre, de som krevde respekt
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
2 
overført, om fartøy, maskin e.l.
 i sine bevegelser, sin gang følge den styrendes manøvrering
SITATER
  • lig en kæmpe i rattet [Terje] greb – yachten lystred, stod atter fra land
     (Henrik Ibsen Digte 94 1875)
  • [han] kjørte jeep’en rundt i en stor sving til den sto med … fronten pekende dit den var kommet fra. Hjulene lystret
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
UTTRYKK
lystre ror
om fartøy
 svinge etter rorets stilling
  • skipet lystrer ror
  • fremdeles ville ikke båten lystre ror
     (Seilas 1963/136/1)
2.1 
om kropp, kroppsdel
 rette seg etter intensjon, viljens påvirkning e.l.
SITATER
  • han prøvde å svare noe, men hans stemme ville ikke lystre
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 198 1954)
  • beina vil ikke lystre. Føttene holder seg fast til gulvet, suger seg fast i parketten
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)