Det Norske Akademis Ordbok

lysbringer

lysbringer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; lysbringeren, lysbringere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lysbringeren
ubestemt form flertall
lysbringere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av bringe med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 person som bringer lys, sprer opplysning eller innsikt
SITATER
  • «Du er kommen hid som lysbringer for at omstyrte den hedenske tro»
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 148 1899)
  • Zevs’s glenter, som igjen hugger i lysbringernes lever!
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 210)
     | om Prometeus
  • som prest i disse egne er Deres gjerning først og fremfor alt en lysbringers
     (Bernt Lie Mot Overmagt 36 1907)
  • der finnes ikke i hele dette tyvende århundre en lysbringer av større format enn Pierre Teilhard
     (Lorentz Eckhoff En verden 26 1964)
2 
overført
 noe som bringer lys, lykke og harmoni
SITAT
  • [champagne] er sjælelig lysbringer
     (Kitty Wentzel og Øvre Richter Frich Bordets glæder 144 1925)