lykkelighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
det å være lykkelig
| jf. sorg
SITATER
-
de hopper tau eller sykler og viser i det hele tatt en overdådig lykkelighet som de gir uttrykk for på høystemt sognemål(VG 15.05.1965/20)
-
det trygge, hengivne, lojale parforhold som absorberer alt og dekker over alt i kjærlighetens, hensynsfullhetens og den store lykkelighetens navn
-
det var som om en ny dommer hadde tatt sete og reist de moralske vilkårene for lykkelighet(Stavanger Aftenblad 12.12.2012)