Det Norske Akademis Ordbok

lydskyldig

lydskyldig 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ly:`dʃyldi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt lýðskyldugr; jf. lyd og skyldig
BETYDNING OG BRUK
litterært
 som har plikt til å lyde (noen)
; lydig
; underdanig
SITAT
  • substantivert
     
    alle skulle de være hans [dvs. Harald Hårfagres] lydskyldige. Men denne trelkingen gjorde at mange rømte av landet
     (Hallvard Lie (red.) Islandske ættesagaer I 33 1951)