Det Norske Akademis Ordbok

lydhør

lydhør 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlydhørt
nøytrum
lydhørt
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd foreldet adjektiv lyd, grunnbetydning 'hørlig'; annet ledd til høre
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 som hører skarpt og klart
SITAT
  • brølet nere fra … hørtes stærkere; eller var han nu blet mere lydhør?
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 5 1889)
2 
sjelden
 som høres tydelig
SITATER
  • [et] lydhørt stade
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 165 1889)
     | sted hvor lyd høres tydelig
    ; jf. lytt
  • jeg ble liggende, på siden, og puste, lydhørt, som om jeg sov tungt
     (Marita Liabø Mafia LBK 2004)
3 
som villig og oppmerksomt hører på noe(n)
; som lytter spent og interessert
; fintmerkende
; skarp
EKSEMPEL
    SITATER
    • [Victor Hugos «Ruy Blas»] vil [alltid] øve sin tiltrækning paa et for den storslaaede romantiks strenge lydhørt publikum
       (Bergens Tidende 03.07.1889/2/3)
    • hvem er lydhør for anerkjendelse, som barnet?
       (Edvard Grieg Artikler og taler 11)
    • forsamlingen var med ett blitt mer lydhør
       (Unni Lindell Slangebæreren 284 1996)
    • han ventet lydhør på hennes neste svar
       (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
    UTTRYKK
    lydhør oppmerksomhet
    spent lyttende oppmerksomhet
    4 
    overført
     forståelsesfull
    EKSEMPEL
    • sjefen var alltid lydhør overfor de ansattes ønsker