lydfyrste substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI første ledd til lyd, beslektet med lyde og lydig BETYDNING OG BRUK fyrste under en annen herskers overherredømme, myndighet ; fyrste over et lydrike SITAT [kosakkenes anfører] styrte landet [dvs. Ukraina] i egenskap av tsarens lydfyrste (Rolv Laache Karl XII og hans trofaste grev Poniatovski 19 1959)
