Det Norske Akademis Ordbok

lutre

lutre 
verb
BØYNINGlutret, lutret, lutring
UTTALE[lu`trə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk lutteren 'gjøre ren', beslektet med lutter
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 rense (edelt metall) for mindreverdige bestanddeler
EKSEMPEL
  • lutret gull, glass
2 
litterært
 rense (særlig ved prøvelse og motgang) for sanselige lyster, uverdige eller ubetydelige tanker e.l.
EKSEMPEL
  • bli lutret gjennom lidelse
SITATER
  • ælden lutret for begjær min hu
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 180 1910)
  • lyn vil falde fra himlen paa landet, hvis det ikke lutres i hævnens lue
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 86)
  • en kysk og lutret kunst stiger os imøte fra disse graciøse vasemalerier
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 139 1923)
2.1 
gi dypere sjelsinnhold
; foredle
; herde
SITATER
  • luttrer du [Gud] i lidelsens ild?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 201 1862)
  • frigøre sindene og luttre viljerne
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 48 1886)
  • [et lands skjønnlitteratur skal] i rene, luttrede billeder … afspeile folkets liv
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 1)
  • [kampen kan ei] luttre sig til takt
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 155)
  • vende tilbake i fornyet og forvandlet (lutret) form
     (Tor Ulven Avløsning 86 1993)