Det Norske Akademis Ordbok

lutter

lutter 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lu´t:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk lutter 'ren, klar, ublandet'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 ikke annet enn
; ren og skjær
; utelukkende
EKSEMPEL
  • her er lutter velvilje
SITATER
  • hun så ud som lutter fantasi
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 315)
  • [han var] blandt lutter pengemennesker
     (Alexander L. Kielland Fortuna 117 1884)
  • det gjorde handelsmand Aronsen av lutter omtanke
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 142 1917)
  • det er ikke en enkelt slænger, det er ikke to eller tre ind iblandt, men lutter makrel saa kvikt han kan dra
     (Gabriel Scott Kilden 112 1918)
  • de snakket i næsen av lutter følsomhet
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 20 1919)
  • mellemledd som for dikteren synes lutter dødvekt
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 140 1928)
  • [i romanene] forekom det lutter fine folk, mestendels baroner og grever
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 13 1932)
  • være forfatter blant lutter forfattere
     (Liv Køltzow Dagbøker i utvalg 1964–2008 294 (1992))
  • Greta var lutter munterhet
     (Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
  • Fvonk sitter og maler og Jens bygger og det er lutter harmoni i stuen
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)
UTTRYKK
være lutter øre
høre, lytte ivrig og oppmerksomt
  • denne dal er tyst og stille som om alt var lutter øre
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 162)
  • «Vent til du hører hva jeg har å si.» Jeg lente meg tilbake. «Kom igjen. Jeg er lutter øre.»
     (Jan Mehlum En rettferdig dom LBK 2000)