Det Norske Akademis Ordbok

lusekjøre

lusekjøre 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. luse og lus; jf. lusefart
BETYDNING OG BRUK
muntlig, oftest som verbalsubstantiv
 kjøre (særlig bil) altfor langsomt, slik at trafikken bak bremses opp
SITATER
  • trafikkork fordi bilene lusekjører
     (Aftenposten 1965/357/28/1–2)
  • vi vil ikke ha lusekjøring, sier politiinspektør[en]
     (Dagbladet 1965/169/2/5)
  • [vi risikerer] å bli kalt til side av et sorthvitt politifantom og refset for lusekjøring eller bøtelagt som fartssynder
     (Ebba Haslund Født til klovn 146 1977)