Det Norske Akademis Ordbok

stry

stry 
substantiv
BØYNINGet; stryet
UTTALE[stry:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt strý; muligens beslektet med strie
BETYDNING OG BRUK
kollektivt
 korte, grove trevler av hamp eller lin utskilt ved hekling
SITATER
UTTRYKK
lure/narre/snyte opp i stry
 (grunnbetydning 'føre opp i ugreie'; idet stry, trevler gjerne forekommer i sammenfiltret floke)
føre (noen) fullstendig bak lyset
; lure, narre, snyte (noen) fullstendig
  • vi [må] være praktiske og ikke sentimentale, – ellers snyder den assessor os op i stry
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 116 1923)
  • fyrster som ikke la synderlig vekt på ordholdenhet, men tvert imot narret folk opp i stry
     (Sigurd Hoel Tanker fra mange tider 83 1948)
  • jeg blir forbanna når noen få smartinger tjener seg søkkrike på å lure godtfolk opp i stry
     (Sidsel Mørck Veven 71 1972)