stry
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; stryet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
stryet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stry:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
kollektivt
korte, grove trevler av hamp eller lin utskilt ved hekling
SITATER
-
[hun] staar op fra rok og stry
-
som flamme blæst i stry, flux i oprør kom vor by
-
det lykkes dog ligere stry og stilke
-
en bunt med stry
UTTRYKK
lure/narre/snyte opp i stry
(grunnbetydning 'føre opp i ugreie'; idet stry, trevler gjerne forekommer
i sammenfiltret floke)
føre (noen) fullstendig bak lyset
; lure, narre, snyte (noen) fullstendig
-
vi [må] være praktiske og ikke sentimentale, – ellers snyder den assessor os op i stry
-
fyrster som ikke la synderlig vekt på ordholdenhet, men tvert imot narret folk opp i stry
-
jeg blir forbanna når noen få smartinger tjener seg søkkrike på å lure godtfolk opp i stry