Det Norske Akademis Ordbok

lumring

lumring 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; lumringen, lumringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lumringen
ubestemt form flertall
lumringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lo`mriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til lumre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 lummer luft
SITAT
  • en sælsom trykket lumring er at kende
     (Henrik Ibsen Digte 189 1875)