Det Norske Akademis Ordbok

lumre

lumre 
verb
Informasjon
BØYNINGlumret, lumret, lumring
preteritum
lumret
perfektum partisipp
lumret
verbalsubstantiv
lumring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lo`mrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av lummer
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden, om varme, noe varmt
 gi eller utbre varme
; være eller føles het
EKSEMPEL
  • det lumrer om ørene
     | man blir het i hodet
SITATER
  • den sol, som lumred om Sadowas volde, var Hafsfjords-solen i vort nye døgn
     (Henrik Ibsen Digte 201 1875)
  • overført
     
    en værdighed, hvori det lumrede som af en overhedet kakkelovn
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 36 1886)
     | som det lå noe truende i
  • furu og gran lumrede og svedte kvae i heden
     (Jonas Lie Dyre Rein 1 1896)
  • [marssolen] lumret i vinduskarmen
     (Bernt Lie Mot Overmagt 143 1907)
  • Ola Broen fulgte saa tæt, at hans aande lumret i hendes nakke
     (Jacob B. Bull Hr. Samuel 53 1920)
nå sjelden
 gjøre lummer
SITAT
  • fræmmed ånd lumrede tankekivet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 79)