Det Norske Akademis Ordbok

lugne

lugne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlugnet, lugnet, lugning
preteritum
lugnet
perfektum partisipp
lugnet
verbalsubstantiv
lugning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lo`ŋnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra svensk lugna, avledet av lugn; tilsvarer logne
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 roe (ned)
; stagge
SITAT
refleksivt
 
lugne seg (ned)
 muntlig
 bli (mer) lugn
; roe seg
SITATER
  • jeg var for ambisiøs i noen år, men har lugnet meg ned nå, sier [teatersjef] Kjetil Bang-Hansen
     (Aftenposten 1982/61/7/6)
  • det hele lugnet seg etter hvert ned
     (Sjur Lindebrække Tro og tillit 60 1983)
  • ta det med ro. Lugn deg ned
     (Arne Treholt Alene 10 1985)