Det Norske Akademis Ordbok

logne

logne 
verb
Informasjon
BØYNINGlognet, lognet, logning
preteritum
lognet
perfektum partisipp
lognet
verbalsubstantiv
logning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lå`ŋnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av logn; jf. norrønt lugna
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 roe ned
; stagge
SITAT
2 
refleksivt
 
logne seg
 dialektalt
 roe seg
SITAT
  • bare hesten stamper urolig framme i mørket pruster litt, så logner den seg
     (Anders Saus Mot dagning 43 1973)
2.1 
stilne
; spakne
SITAT
  • lognet det seg litt en dag, raste det opp igjen dagen etter
     (Bjørn Rongen I jøkulens skygge 143 1957)