logn adjektiv MODERAT BOKMÅLlognt nøytrum lognt FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[låŋn] ETYMOLOGI til norrønt logn (substantiv) 'vindstille'; tilsvarer lugn; jf. også tilsvarende dansk form lun BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt rolig | jf. lugn SITATER logne smaaord med en braad i (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 116 1925) like rolig og smilende som han tar ulykken, like logn møter han lykken (Tidens Tegn 1935/206/4/3) 2 dialektalt | se lun ; jf. lugn SITATER under logne berghamrer (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 136 1919) [det] lå likesom så lognt, dypt inni brystet (Magnhild Haalke Allis sønn 174 1935)