Det Norske Akademis Ordbok

"lufte hunden"

3 treff

  • løype

    substantiv vei, far som noe(n) følger, beveger seg etter (på en tur, ferd), renne, far i skråning eller fjellside hvor tømmer (eller ved) sendes ned, slippes utfor, (op...
  • lufte

    verb være i svak eller ujevn bevegelse, blåse svakt la få (frisk) luft, eller også ta med ut i frisk luft, slippe inn frisk luft, tilføre luft til (noe), sli...
  • sin

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen jf. din, min, familien, slekten med (et bestemt) navn, ...

Viser treff 1 til 3 av 3 totalt