Det Norske Akademis Ordbok

lovbydning

lovbydning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; lovbydningen, lovbydninger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lovbydningen
ubestemt form flertall
lovbydninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til lovby, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 det å lovby
SITAT
  • det var noget uklart, hvordan her i sin tid var blit faret frem med lovbydningen
     (Sigrid Undset Korset 89 1922)