Det Norske Akademis Ordbok

lovbydelse

lovbydelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; lovbydelsen, lovbydelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lovbydelsen
ubestemt form flertall
lovbydelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til lovby, avledet med suffikset -else; jf. dansk form lovbydelse
BETYDNING OG BRUK
jus, historie
 det å lovby
SITATER
  • var lovbydelsen forsømt, antok odelsretten karakter av en indløsningsret
     (Landbruksboken IIc 17 S. Hasund 1919)
  • lovbydelsen henger sammen med og er en reminisens av ættens opprinnelige felleseie – én mann kan ikke avhende gods som ætten eier
     (Historisk tidsskrift 1960–61/144 Kjeld Helland-Hansen)