Det Norske Akademis Ordbok

lovby

lovby 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter norrønt logbjóða; jf. også danske former lovby og lavby; se også lovbydelse og lovbydning
BETYDNING OG BRUK
jus, historie, om eldre, især norrøne forhold
 slik loven bestemmer tilby (eiendom) til salgs på tinget til odelsberettigede eller arveberettigede før den ellers kan selges
SITATER
  • man havde lovbudt ættens medlemmer eiendommen til forkjøb
     (Morgenbladet 09.12.1900/1)
  • var lovbydingen forsømt, hadde ættemedlemene … innløsningsrett
     (S. Hasund Vårt landbruks historie 39 1932)
  • fletføringen måtte lovby sitt gods til slektsarvingene før han kunne slutte avtale med andre, slik var det i dansk lovgivning, som det i 1687 ble det i norsk
     (Historisk tidsskrift 1960–61/146 Kjeld Helland-Hansen)
     | jf. fletføring
  • selgeren var forpliktet til å «lovby» jorden på tinget før salget, slik at odelsmennene kunne nytte sin forkjøpsrett innen visse frister
     (Knut Helle Norge blir en stat 1130–1319 155 1974)