Det Norske Akademis Ordbok

lokomotiv

lokomotiv 
substantiv
BØYNINGet; lokomotivet, lokomotiver
UTTALE[lokomoti:´v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk locomotive, nydannelse til latin locus 'sted' og motivus 'som beveger'; jf. lokomobil og motiv, motor
BETYDNING OG BRUK
1 
jernbane
 trekkvogn på jernbaner
 | jf. motorvogn
EKSEMPEL
SITATER
  • svære lokomotiver, sytti-åtti tonn, det er saker som tåler en snøfonn
     (Bjørn Rongen Klart for tog 154 1958)
  • toget besto av et lite lokomotiv og tre vogner, en bagasjevogn, en førsteklassevogn og en annenklassevogn
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • prustende lokomotiv strevde med lange togsett fra stasjonen og innover mot Sverige eller oppover mot Nord-Norge
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint LBK 1999)
2 
overført
 drivkraft i en prosess, utvikling e.l.
SITATER
  • Tyskland har gode utsikter til å bli et «lokomotiv» i Europas og verdens økonomiske utvikling
     (Øystein Noreng Tysklands rom i det felles europeiske hus 117 1990)
  • dagens industrielle lokomotiv i Norge er fortsatt gass og olje
     (Apollon 2009/nr. 4/37/1)