Det Norske Akademis Ordbok

lokomobil

lokomobil 
substantiv
BØYNINGen; lokomobilen, lokomobiler
UTTALE[lokomobi:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse til latin locus 'sted' og mobilis 'bevegelig'; jf. fransk locomobile
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 flyttbar dampkraftmaskin, særlig anvendt i landbruket
SITATER
  • de mange brukne og knuste mursten skulde kastes i en tromle, hvor de blev maset av et lokomobil
     (Erling Winsnes Strandhugg 88 1928)
  • i førstningen ble lokomobilen fyrt med bare ved, det gikk med ca. 2 favner 60 cm ved pr. dag
     (Glåmdalen 1970/50/5/1)
  • lokomobilet fører vaggene fram til brua
     (Sigurd Evensmo Grenseland 232 1947)