Det Norske Akademis Ordbok

lojalitet

lojalitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; lojaliteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lojaliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[låjalite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Loyalität, etter fransk loyauté, avledet av loyal; se lojal; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
det å være lojal
; lojal holdning, stilling, opptreden
; trofasthet
 | til forskjell fra illojalitet
EKSEMPEL
  • en usvikelig lojalitet
SITATER
  • [man] må sikre sig lojalitet fra målfolkets side
     (Aftenposten 1933/128/2/2)
  • lojaliteten hans mot Gunvor, som han sårer så mye, er meningsløs
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 169 1988)
  • [Stalins] lojalitet mot Lenin hadde alltid vært total
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
  • [institusjonene] følte ingen lojalitet mot dette samfunnet som signaliserte at det ikke følte lojalitet mot dem
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)