Det Norske Akademis Ordbok

lojalist

lojalist 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; lojalisten, lojalister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lojalisten
ubestemt form flertall
lojalister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[låjali´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av lojal med suffikset -ist; jf. engelsk loyalist
BETYDNING OG BRUK
person som er lojal mot en sittende ledelse, en rådende styreform e.l.
SITATER
  • et mindretall holdt … fast ved England tvers gjennom alt [under den amerikanske uavhengighetskrigen]. Det var lojalistene
     (Ingrid Semmingsen En verdensmakt blir til 72 1972)
  • Ulster ble kolonisert av undersåtter som var lojale mot den engelske tronen, lojalister
     (Ola Bauer Rosapenna 43 1983)
  • en av Quislings gamle lojalister
     (Oddvar Høidal Quisling 509 1988)