Det Norske Akademis Ordbok

ljå

ljå 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ljåen, ljåer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ljåen
ubestemt form flertall
ljåer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jå:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt lé (genitiv ljá); jf. dansk form le
BETYDNING OG BRUK
skjæreredskap som består av et skarpt stålblad festet til et langt skaft (orv), brukt til å skjære gress og (tidligere) korn på rot
 | jf. langorv, stuttljå, sigd
EKSEMPEL
  • slå gress, meie korn med ljå
SITATER
  • foreldet
     
    leen skal gjennem engen fare
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 328)
  • foreldet
     
    dødens le
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 318)
  • [Gjendineggen er] hvas bortefter, som en ljå
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 8)
  • folkene hvæssede ljaaerne og skulde ud og slaa volden i morgenduggen
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VIII 314)
  • jeg har sett deg der flere ganger, du pleier å slå gresset foran huset med en ljå
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
UTTRYKK
Knut med ljåen
gammelt navn på 10. juli (Knutsmesse), da slåtten begynte
mannen med ljåen
personifikasjon
 døden
  • foreldet
     
    manden med leen
     (Hans E. Kinck Doktor Gabriel Jahr 18 1902)
  • du er liksom litt uferdig, ikke riktig moden for mannen med ljåen
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)