Det Norske Akademis Ordbok

ljå

ljå 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ljåen, ljåer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ljåen
ubestemt form flertall
ljåer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jå:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt lé (genitiv ljá); jf. dansk form le
BETYDNING OG BRUK
skjæreredskap som består av et skarpt stålblad festet til et langt skaft (orv), brukt til å skjære gress og (tidligere) korn på rot
 | jf. langorv, stuttljå, sigd
EKSEMPEL
  • slå gress, meie korn med ljå
SITATER
  • foreldet
     
    leen skal gjennem engen fare
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 328)
  • foreldet
     
    dødens le
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 318)
  • [Gjendineggen er] hvas bortefter, som en ljå
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 8)
  • folkene hvæssede ljaaerne og skulde ud og slaa volden i morgenduggen
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VIII 314)
  • jeg har sett deg der flere ganger, du pleier å slå gresset foran huset med en ljå
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
  • han kunne se helt over til slåtten på den andre dalsida og hvem som gikk med ljå og hvem som rakte
     (Lars Mytting Hekneveven 90 2020)
UTTRYKK
Knut med ljåen
gammelt navn på 10. juli (Knutsmesse), da slåtten begynte
mannen med ljåen
personifikasjon
 døden
  • foreldet
     
    manden med leen
     (Hans E. Kinck Doktor Gabriel Jahr 18 1902)
  • du er liksom litt uferdig, ikke riktig moden for mannen med ljåen
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)